Ved å investere i Hyop-aksjer skaper du fremtidige verdier som sannsynliggjør at du kan overlate jordkloden i en god tilstand til dine barn og barnebarn, og kanskje også overlate dem noen verdifulle aksjer fra den tiden da du selv var med på å skape det grønne eventyret i Norge.

Hvem vi er og hva vi gjør

Hyop har startet omstillingen fra å være et selskap som driver demonstrasjon og uttesting av hydrogenstasjoner, til å bli et selskap som skal etablere og drive et nettverk av kommersielle stasjoner. Vår lange erfaring gjør at vi har god kunnskap om de elementene som må være på plass for å lykkes på ferden videre, og Hyop har posisjonert seg slik at vi nå kan etablere og drive stasjoner på sentrale steder i hovedstadregionen. Dette, sammen med kompetente medarbeidere og en god forsyningskjede, gjør at vi ser et stort potensiale for å kunne levere konkurransedyktig drivstoff i årene som kommer.

Veien videre

Hyop vil i første omgang etablere tre robuste stasjoner i Oslo-området som skal sikre tidligbrukere av hydrogenbiler en stabil forsyning på sentrale steder. De stedene som valgt er: Høvik i Bærum, Ryen i Oslo, samt ved Oslo lufthavn på Gardermoen. I tillegg vil vi drive vår stasjon på Herøya i Porsgrunn, som også utgjør en terminal for leveranse av hydrogen til våre andre stasjoner. I avtale med HyNor Lillestrøm, er Hyop fortsatt operatør av demo-stasjonen på Åråsen på Lillestrøm.

Startskuddet har gått for byggingen av vår nye stasjon på Høvik i Bærum, og vi planlegger at første linje på stasjonen vil åpne til påsken 2017. Stasjonen ligger strategisk plassert ved Norges mest trafikkerte veistrekning på E18, og vil bli lett tilgjengelig for mange brukere.

Hyop har nå sendt søknad til Oslo kommune om etablering av en hydrogenstasjon i Ryen-krysset som ligger meget sentralt plassert i Oslos hovedveisystem. Byggearbeid vil starte så snart vi mottar rammetillatelse fra kommunen.

Stasjon vi i dag driver ved Oslo Lufthavn Gardermoen (ved parkering P5), ønsker vi å forsterke og tilpasse til å møte den etterspørselen som forventes å komme. Stasjonen vil kunne bygges ut for å betjene trafikk både på utsiden og innsiden av flyplassgjerdet.

Kan hydrogenstasjoner bli en lønnsom forretning?

Økonomi i stasjonsdrift

I dag finnes det i underkant av 50 hydrogenbiler på norske veier, og det er følgelig begrenset omsetning av hydrogen drivstoff. I det kommende året forventes bilflåten å vokse videre, og hydrogen vil også introduseres i taxiflåten. Spesielt taxiene kan tidlig gi et raskt oppsving i etterspørselen, og det er klare signaler fra Oslo og Akershus om at de ønsker dette nullutslippsdrivstoffet faset inn i taxidrift så raskt som mulig.

De første årene forventes det en begrenset vekst i omsetningen på våre stasjoner, og det vil først oppnås lønnsomhet på stasjonene når vi har noen hundretalls hydrogenbiler på veien.   Hyop etablerer egne forsyningslinjer og vil frakte lavkosthydrogen fra sin terminal på Herøya til de øvrige stasjonene. Etter hvert som volumene på stasjonene øker, vil det også settes inn lokale produksjonsenheter på stasjonene som konverterer vann til hydrogen ved bruk av fornybar kraft.

Finansiering

Det er en krevende øvelse å etablere den første infrastrukturen for et nytt drivstoff. Dette har myndighetene i en rekke land forstått, og det gis derfor investeringsbidrag til etablering av hydrogenstasjoner. De tre stasjonene Hyop bygger i Oslo-området, inngår alle som en del av EUs store satsing på hydrogen infrastruktur i ”Hydrogen Mobility Europe” prosjektet, og får medfinansiering fra EU til etableringen. Stasjonen på Høvik har i tillegg medfinansiering fra Akershus Fylkeskommune. Enova får nå et nytt mandat fra Storting og regjering om å støtte videre utbygging av hydrogenstasjoner i Norge, og Hyop vil også søke finansieringsbistand fra Enova til sine planlagte stasjoner. Hyop har mottatt bidrag til driften fra ulike offentlig aktører, og vil søke om slik støtte også for den videre driften inntil stasjonene kan drives på normale kommersielle betingelser.

Hvorfor hydrogen som drivstoff?

Skal verden få ned utslippene av klimagasser og nå togradersmålet, må transport-sektoren ta sin del av kuttene. Biodrivstoff vil ikke kunne gi tilstrekkelig kutt på en bærekraftig måte, og det må derfor introduseres alternativer som gir null utslipp fra kjøretøyene. Her er elektriske biler det beste alternativet, enten de benytter batterier eller hydrogen som energilager om bord i bilene. Sammen vil EL- og HY-bilene kunne levere nullutslipps­alternativer som kan erstatte alle de kjøretøyene vi i dag bruker med fossilt drivstoff, og som kan gi oss samme fleksibilitet i bruksmønsteret.

I praksis

Hydrogen kan produseres fra nær sagt hva som helst og er universets hyppigst forekommende grunnstoff. Imidlertid er det alltid bundet til noe annet og vi må derfor benytte industrielle prosesser for å skaffe oss rent hydrogen. I Norge hvor vi har mye fornybar elektrisitet og rikelig med vann, kan vi få en helt karbonfri kjede ved å spalte vannet ved elektrolyse for å få hydrogen. Hydrogenet leveres fra stasjonene til bilene med trykk på 70 MPa, og tankingen tar ca. 3 minutter. Ved bruk i bilen kombineres hydrogenet med oksygen fra lufta i en brenselcelle og gir strøm til fremdrift, og rent vann som eneste utslipp. På en kilo hydrogen kan man kjøre 100 kilometer, og dagens biler har tanker som rommer 5-6 kilo.

Hydrogenbiler

Hydrogenbiler er elektriske biler som drives frem av en elektrisk motor akkurat som EL-bilene. Den største forskjellen er at hydrogenbilene lagrer sin energi i form av hydrogen, og omdanner denne til strøm under kjøring. Denne løsningen muliggjør rask tanking, og lang kjørelengde. Hydrogenbilene har i de siste to årene kommet i salg fra tre av de største bilfabrikantene (Hyundai, Toyota og Honda), og to av disse er allerede i salg i Norge; Hyundai var først på markedet i 2014 og Toyota lanserte sin bil i januar 2016. I årene som kommer forventes flere av bilfabrikantene å lansere hydrogenmodeller, og det blir en gradvis oppbygging av et marked for hydrogenbiler i årene frem til 2020, hvoretter det forventes et bredere utvalg fra en rekke aktører.

Insentiver

Hydrogenbilene har i dag de samme insentivene som elbiler, bortsett fra gratis lading på egne ladeplasser. De har sin egen serie for registeringsskilt med ”HY”. Der hvor EL-bilene har fått restriksjoner i bruk av kollektivfeltet, kan HY-bilene fortsatt kjøre fritt, og det forventes at hydrogenbilene fortsatt beholder de samme insentivene når disse gradvis reduseres for EL-bilene. I årets statsbudsjett ble det vedtatt å beholde insentivene for HY-biler frem til 2025 eller 50.000 biler.

Hva koster det å bygge ut en nasjonal infrastruktur?

En hydrogenstasjon koster mer å bygge enn en ladestasjon, men siden hydrogenstasjonen kan betjene langt flere biler per dag, vil ikke kostnaden per bil bli nevneverdig forskjellig. Fordelen med EL-bilene er at de i introduksjonsfasen kunne lade på det eksisterende strømnettet og utviklingen derfor kunne komme fort i gang.

For hydrogenbilene trenger man en litt annen tilnærming, og vi må få på plass et nettverk av stasjoner på strategiske lokaliseringer ganske tidlig i utviklingen. Hyop ønsker å bidra til dette, og fokuserer i første rekke på utbygging i Østlandsregionen hvor det forventes størst etterspørsel i tidlig fase. For at hydrogenbilen for alvor skal kunne erstatte bensin- og dieselbiler, behøver vi et nasjonalt nettverk. Kostnaden for dette er ikke nødvendigvis avskrekkende høy, og dersom det er politisk vilje til å satse på dette, vil det ganske enkelt kunne la seg gjennomføre. Eksemplet viser at kostnaden for utbygging av 400 hydrogenstasjoner vil utgjøre det samme beløp som myndighetene har vært villig til å avstå i form av avgifts- og momsfritak for de 10.000 første Teslaene.