Media slår opp at Hyop har brukt store beløp på hver hydrogenbil som ruller på veien. Og regner man så enkelt er svaret riktig, for slik er teknologiutviklingens natur.

Tallet som Romerikes blad presenterer 28/2 fremstår som høyt, og slik vil det alltid være om man fordeler utviklingskostnader på de første få produktene i et utviklingsløp. Imidlertid er det klart at jo flere biler som kommer inn, jo mer faller kostnaden per bil. Og den kan ganske raskt bli forsvinnende liten, slik utviklingskostnader normalt blir for et produkts kostnader over dets levetid.

Dobler vi antall biler, har vi med en gang halvert kostnaden per bil, og dobler vi igjen, er den redusert til en fjerdedel. Men vi har jo ikke tenkt til å stoppe der. Målet vil være et betydelig antall hydrogenbiler på norske veier. Bruker vi 1 million biler som et langsiktig mål, vil beløpet som har vært brukt til å drive stasjonene i Hyop disse årene bli skarve 40 kr per bil. Selv med et så lavt antall som 10.000 biler, blir beløpet kun 4.000 kr per bil.

Så kommer spørsmålet om det er riktig at det offentlige bruker penger på dette? Da er det viktig å klargjøre hva som egentlig er formålet med å innføre hydrogen drivstoff. Her er svaret i første rekke klimarelatert; både lokalt og globalt klima vinner på at vi får utviklet et nytt nullutslippsdrivstoff, men forsyningssikkerhet kommer også høyt på listen.

Ansvaret for å nå disse målene ligger i første rekke hos det offentlige. Riktignok blir det næringslivet og private aktører som etter hvert får kravene, når det offentlige har spesifisert disse. Men selve driveren for innføringen av nullutslippsdrivstoff kommer fra det offentlige, og det er dermed disse som har mest å vinne på at vi får slike løsninger raskest mulig på plass.

Ved å innføre hydrogenbiler i tillegg til batteribiler, blir jobben lettere å gjennomføre i transportsektoren. Her får man etter hvert som bilfabrikantene kommer med flere modeller på markedet, fullgode erstatninger for dagens bilpark. For folk flest vil en overgang til hydrogendrevne biler bli enkel så fremt vi får etablert en god nok infrastruktur.  Dette har Stortinget sett, og har bedt om at det skal etableres en infrastruktur for hydrogen i Norge.

Men vi må starte løpet med de første spede skrittene, og det er det Hyop har gjort. Siden vi tok over stasjonene for fem år siden, har det skjedd store fremskritt. Tre bilprodusenter selger nå biler, og to av dem leverer også i Norge. Et marked er i ferd med å bygge seg sakte men sikkert opp, og Hyop har derfor startet med å konvertere dagens demostasjoner til større enheter som skal håndtere større bilflåter. Stasjonene vil bli kommersielle enheter som klarer seg uten offentlige bidrag når volumene øker, men vi kommer ikke frem uten å bruke penger på den tidlige utviklingen.